Definisjon av kommune

I kommunalretten defineres kommune slik:

En kommune er en stedlig avgrenset administrativ enhet. Den er et eget rettssubjekt og har egne folkevalgte styringsorganer. Disse har myndighet til å avgjøre en rekke forvaltningsanliggender, og de er i den anledning gitt en omfattende bevilgnings- og beskatningsrett. Det er ellers lovgivningen som hjemler, regulerer og begrenser kommunenes selvstyre.

Kommuner og fylkeskommuner er videre grunnlagt på det representative folkestyre. Kommuner og fylkeskommuner forvalter verdier på vegne av samfunnet. Begge forvaltningsorganer er pålagt en viss form for egenkontroll, som f eks påbudet om revisjon og tilsynsplikt.

Historikk om fylkeskommunen

Buskerud amt ble skilt ut fra Akershus stiftsamt i 1680. I 1760 ble Numedal, Sandsvær, Lier, Røyken og Hurum overført fra Akershus til Buskerud amt, og grensene for amtet ble de samme som Buskerud fylke har i dag.

Formannskapslovene av 1837 innleder så vel fylkeskommunens som kommunenes historie. For fylkeskommunenes vedkommende ble det oppretta amtsformannskap – senere kalt amtsting – der ordførerene i landkommunene møttes for å behandle saker av felles interesse.

I 1919 ble amt forandret til fylke, og vi fikk betegnelsen fylkesting. Fylkesmannen var øverste administrative leder.

I 1921 fikk fylkestinget bevilgningsrett, og fylkeskommunen fikk egne skatteinntekter som ble utlignet på kommunene. Denne form for skatt kalles repartisjonsskatt – repartisjon betyr forholdsvis fordeling. Fylkesskatten ble fastsatt under fylkestingets budsjettbehandling – samtidig som kommunene behandla sin budsjetter. Skatten ble beregnet etter sist kjente ligning og fordelt på kommunene etter kommunenes samlede skatteinntekter. I kommunene skapte denne formen for skatt derfor stor usikkerhet og ufrihet.

I 1961 – med virkning fra 1.1.1962 – fikk vi en egen lov om fylkeskommuner.

Fra 1964 ble bykommunene med i fylkestinget. Fylkeskommunale oppgaver ble etter hvert utvida – spesielt innenfor videregående undervisning og sykehusdrift.

I 1974 vedtok stortinget at det fra 1976 skulle være

·direkte valg av representanter til fylkestinget (tidl ble fylkestingsrepresentanter valgt av kommunestyrene)

·direkte fylkesskatt til fylkeskommunen (tidl utligna på den enkelte kommune)

·en egen fylkeskommunal administrasjon (tidl var fylkesmannen øverste adm leder)

Fylkeskommunen ble eget forvaltningsorgan i 1977, og fylkesrådmannen overtok ansvaret for arkivdanningen i fylkeskommunen.

Den ”nye ” fylkeskommunen

Den ”nye” (nåværende) fylkeskommunen bygger på velkjente begreper som

- desentralisering

- demokratisering

- effektivisering

Bak nyordningen/omorganiseringen lå målet om å utvikle et sterkt og effektivt lokalt selvstyre. Filosofien var nemlig at når kommuner og fylkeskommuner løser de lokale samfunnsoppgavene, vil staten profittere på lokalt initiativ og kunnskap, samtidig som statsforvaltningen rasjonaliseres.

Fylkesvåpenet

Fylkesvåpenet ble tegnet av Olav Trætteberg og tatt i bruk etter Kgl res av 1966. Bjørnen er hovedelementet i fylkesvåpenet. Distriktet var en gang kjent for sine bjørnestammer. Skjoldet i sølv symboliserer mineralrikdommene i sølvgruvene i Kongsberg. Bjørnen er koboltblå, slik som fargen som i sin tid ble utvunnet på Blaafarveværket i Modum.

Fylkeskart

Buskerud fylke består av 21 kommuner. Navnet på fylket stammer fra gården Buskerud (Biskopsrud) i Modum.

Buskerud hovedgårds historie

Håkon Håkonsøn skjenker fiskeretten i Døvikfossen til kirken i 1221.

Assulfuer i Biscopsrui attesterer riktig avskrift av et dokument i 1331. Det er første gang vi finner navnet Biscopsrui skrevet. Professor Rygh mener det kommer av biskop, og at gården har vært geistlig gods.

Det var tvist mellom Hovedøya og Nonneseter kloster i Oslo om lakseretten i Døvikfossen i 1334. Pave Johannes oppnevner Hamarbiskopen til å dømme.

Fru Live Arnesdottir testamenterer Buskerud til St. Olavsklosteret i Tunsberg i 1418.

Ved reformasjonen overtok kongen alt kirkegods. Buskerud ble fogdegård. Fra 1536 til 1657 bodde det 16 fogder på Buskerud, hele fogderiet fikk navnet Buskerud.

Buskerud ble solgt til private i 1657.

Ved kongeskjøte ble Buskerud fritatt for skatt og alle slags avgifter i 1688.

Justitsråd Nicolai Schwartz giftet seg til Buskerud og kjøpte de tre kirkene i Modum i 1723. Kirkene fulgte gården til 1838, da ble de fradømt godset på grunn av dårlig vedlikehold.

Godseier Peter Collett kjøpte Buskerud i 1762.

Sønnen, høyesterettsassessor Peter Collett, overtok godset i 1800. Det var da ca 1500 dekar dyrka jord, ca 40 husmenn og ca 400 mennesker var tilknyttet godset. Collett drev jernverk, gruvedrift og sagbruk. Han hadde enerett til all tømmerhandel i Modum, Sigdal, Krødsherad og Hallingdal. Hans bibliotek på 4574 bind er bevart i dag.

Buskerud-navnet ble tatt i bruk for hele fylket i 1806.

Skattefriheten ble fradømt Buskerud i 1838. Samtidig ble det solgt unna fra godset. Da det i 1883 ble solgt ut av Collett-familien, hadde det et omfang omtrent som i dag.

Buskerud ble solgt til Johan Weberg i 1883. Gården gikk nå på handel. Det var fem forskjellige eiere fram til 1910.

Buskerud Amt (fylke) kjøpte Buskerud hovedgård til landbruksskole i 1910. Av den gamle bebyggelsen er det bare hovedbygningen som er bevart. Nye bygninger ble satt opp fra 1910-1912. Skolen begynte høsten 1912. Nytt verksted ble satt opp i 1956, ny skolebygning, matsal og kjøkkenavdeling i 1958-1960 og nytt internat i 1967-1968. Den gamle herregårdsbygningen fra 1760 ble restaurert i perioden 1998 - 2001. Skolen endret navn fra Buskerud landbruksskole til Buskerud videregående skole august 1997. Høsten 2004 ble landbruksskolen en avdeling av Rosthaug videregående skole. I august 2018 endret skolen navn til Buskerud videregående skole, slik at Buskerud-navnet bevares også etter forestående sammenslåing av fylkeskommunene Buskerud, Akershus og Østfold i 2020.